Batterilading...

Minsten tek ein formiddagsblund, dei to største ungane plaskar i badekaret, eg og mannen slappar av bak kvar vår dataskjerm. Ute er det grått og vått, og dagen i dag handlar mest om å lade opp til julefesten vi skal på i ettermiddag.

Our baby takes a nap, the two oldest kids are taking a bath, me and my husband are relaxing behind our computer screens. Outside it is grey and wet, and we are loading our batteries for a Christmas event this afternoon.

Kreativiteten til Vesla har ikkje tatt ferie, sjølv om det er jul. I dag har ho produsert kruner til den store gullmedalje! Samtlege i familien har fått minst ei krune kvar. Sjølv katten fekk ei, men ho var ikkje interessert i å bere denslags stas på hovudet. :)

Fortsatt god jul!

Our daughter's creativity is not taking a Christmas break. Today she has been producing crowns for everybody in our family, including the cat. Unfortunately the cat wasn't interested in wearing it's crown. :)

I hope you're still having a merry Christmas! :)

Sakte fart...

1. juledag er ein herleg dag! Godt å kunne ta det med ro etter dei siste travle dagane før jul, medan ungane putlar med julegåvene sine. Ein spasertur ut i frisk luft gjer også godt etter all julematen!

Strikkesoppane på biletet var ikkje julegåver, men bygåver frå bestemor og bestefar då dei var i hovudstaden ei tid tilbake. I dag fekk ungane ånda over seg og fekk lyst til å arbeide litt med dei.

Ellers nyt eg synet av juletreet. Vi pynta det ikkje før lillejulaftan, så det skal få lyse opp denne kråa av stova vår lenge enno.

Denne laga eg til treet i fjor. Eg brukte eit gammalt fotografi, litt gullpapir frå ein (oppeten!) konfekt og eit fint band.

Ungane har også laga juletrepynt, melom anna denne klokka. Idéen fekk vi i julenummeret av bladet mamma. I dette bladet var det også ein nydeleg reportasje om Jeanette som har bloggen fryd+design; verd å lese!

Då skal eg kose meg vidare i julestova vår, håper du òg tek livet med ro! :)

Ei julegåve frå himmelen

Så er det julaftan! Dei to største ungane er frykteleg spente, så eg har vore ute på sykkeltur med dei for å få brukt litt overskuddsenergi!

I dag minnest vi det som hende då Jesus kom til jord som eit lite menneskebarn, den beste julegåva som nokon gong har vorte gitt. Denne gåva er di og mi, det er berre å ta imot!

Med denne songen vil eg ynskje deg ei velsigna julehøgtid!

"Og gjetergutta deromkring dom kute tel og frå...

...og bar med seg små lamunger som gutten sku få sjå."

Desse gjetergutane har dessverre ingen sauar å gjete enno, men dei ser ikkje ut som om dei er fornærma av den grunn. :)

Our shepherds have no sheep to guard yet, but they don't seem to mind. :)

Skal tru kva dei pratar om ute på markane medan vi søv søtt i sengene våre...

I wonder what they talk about while we sleep tight in our beds...

Om eit par dagar får dei i alle fall noko ekstraordinært å snakke om!

In a couple of days they will have something extraordinary to talk about!

Heldigvis er vi friske att, etter at 60% av familien måtte gjennom ei runde med omgangssjuke. Eg og Minsten ser ut til å ha vorte spart for svineriet denne gongen - heldigvis! No er juletreet på plass i stova, utan pynt vel å merke. I morgon tidleg skal vi kose oss med pyntinga. Biletet over viser det siste eg baka til jul; Delfiakake. Eg hadde gløymt å kjøpe gelétoppar, dermed vart det ein søt variant med hjertestrø til pynt i år. Slett ikkje dumt, synest eg. :)

Kos dykk med siste innspurt før jul! :)

This week three of five in our house have been ill (stomach flu), but now we are all well. Our Christmas tree has come into our living room, but we have not decorated it yet. We will do that tomorrow morning. The cake in the photo is Delfia cake (filled with biscuits and marzipan).

Pusterom

Det har vore ein travel dag ettersom Vesla fekk omgangssjuka i går. Godt å kunne setje seg ned med andaktsboka og lese eit lite ord: "Eg veit kvar du bur." Johannes openberring 2:13. Gud ser meg, han veit kva eg strevar med, kor hektisk dagen er, og kva eg har bruk for. Eit lite pusterom saman med han før nye gjeremål ventar.

Andaktsboka fann eg på loppemarked. Ho heiter "Hvil eder litt", er skriven av Fredrik Wisløff og kom ut på 60-talet.

Så vart det lussekattar i år òg!

Rett nok vart dei ein dag forsinka, men det kan vel umogeleg ha noko å seie, vel! Lussekattar til søndagskaffien er ikkje å forakte. Lussekattar er eit nokså nytt fenomen for min del, luciadagen vart aldri feira verken på skulen eller heime då eg var lita. Men eg likar denne underlege, krøllete gjærbaksten, og dei siste åra har vi baka lussekattar kvart år her hos oss.

Today I and the two oldest kids made "lussekattar". These are traditional Swedish buns containing saffran, made for the festival of Saint Lucy (December 13th, so we are one day too late this year...). We never celebrated this festival when I was a kid, but now the children celebrate it in kindergarden and sometimes at school also here in Norway. The children make "lussekatter" and dressed in white, with candles in their hands, they sing the Lucia-song and hand out the buns, often to people in retirement homes.

Og når vi attpåtil har vorte utstyrt med ekte safran frå ein viss svenske, ja då vert det ekstra stas med luciabaksten! :)

"Til stallen i Betlehem går tre vise menn..."

I fleire år har eg vore på jakt etter ei fin julekrybbe, utan å finne noko som tilfredsstilte smaken min. Tanken om å lage ein eigen variant har ulma i meg ei stund, men det var ikkje før eg såg Noralill sitt prosjekt at julekrybba vår begynte å ta skikkeleg form inne i hovudet mitt.

I've been looking for a nativity sets for several years without finding one that I really liked. The thought of making our own has been there, but it wasn't until I saw Noralill's project that it started taking shape inside my head.

Eg var hos Hemmafrun og henta meg kvistar, og så var det berre å fyre opp limpistolen. Eg brende meg sjølvsagt kraftig på den farleg varme limen eit par gonger, og det er best å ikkje bruke vinkel og vater på stallen vår, men no har Maria, Josef og det lille Jesusbarnet ein enkel stall å ta inn i her hos oss.

Using some dry branches and a glue gun, I made a stable.

Enn så lenge står den tom og stille...

It is empty and quiet inside it...

...men ein engel laga av Vesla på søndagsskulen svevar over stallen.

...but an angel made by our daughter at Sunday school is flying above the stable roof.

Og i det fjerne (på andre kanten av skjenken...) er det nokon som nærmar seg. Dei har sett ei stjerne og veit at noko stort er i ferd med å hende!

And far away (at the other side of the sideboard...) someone is coming closer. They have seen a star and know that something big is about to happen!

Dei ser ut som om dei gler seg, synest eg!

They look very excited, I think!


Eg har funne fram eit lys med juleduft og gler meg, eg og! :)

I have lit a canle with Christmas scents and feel the excitement too! :)

På pianoet

Eg er jammen heldig! Eg fekk nemleg denne fine lysestaken av mamma på søndag. No står den på pianoet og spreier lys og minner oss om dåpsdagen til Minsten. :)

Lucky me! I got this lovely candle holder from my mother on Sunday. Now it is standing on our piano spreading light and reminding us of the day when our baby was Christened. :)

Pianoet er nok ikkje det som er mest fotografert i heimen vår. Eg skulle nok ønske det var finare å sjå på, gjerne svart - og utan rare 50-talsføter, men det er i alle fall god lyd i det, så eg klagar ikkje. Det vert brukt nokså jamt, og eg synest det er kjempekjekt når ungane spør om eg vil spele så dei kan danse! :D Minsten roar seg også til pianomusikk, han er nok van med denslags frå tida i magen min.

Eg er glad for å kunne spele på eit instrument, og så er eg litt nysgjerrig på om der er fleire glade musikantar rundtom i bloggverda; spelar du på eitkvart?

I don't photograph our piano very often. I wish it was more beautiful to look at, maybe black, and without the strange legs from the fifties. But the sound is good, so I shouldn't complaint. I use it quite often, and I love it when the kids ask if I can play so that they can dance! :D Our baby also likes it when I play, he's probably used to it from the pregnancy.

I love beeing able to play an instrument, and I wonder: Do you play any instrument(s)?

Dagen derpå

I dag sit eg godt planta i sofaen. Vi har hatt ei helg med mykje aktivitet. I går var det nemleg ein stor dag for oss, Minsten vår vart døypt. Sjølve dåpen hadde vi på bedehuset, og det kjendest både spesielt, fint og naturleg, då bedehuset er veldig "heime" for oss.

Selskapet hadde vi heime. Eg prisar meg lukkeleg for det fantastiske spisebordet vårt, som vi har fått av ein tidlegare nabo av foreldra mine. I går la vi i to ileggsplater og fekk eit bord på nesten 2,5 meter, men det kan gjerne leggast i eit par plater til om det trengst. Det skal ikkje stå på plass rundt bordet her i huset! Ileggsplatene er dessverre ikkje like fine som sjølve bordet, så eg trur eg må skaffe meg ein fin voksduk slik at bordet kan brukast "utstrekt" også til dagleg.

Today I'm taking it easy. Our baby was Christened yesterday, so it has been a busy, but wonderful weekend. After the Christening we celebrated with a dinner at our house.

Sov, du lille, sov nå godt,
du er døpt, ditt hår er vått.
Nå er livet godt begynt,
dødens nederlag forkynt.
Du er på den grønne gren,
lille knopp, Guds øyensten!

Gjennom dåpens dype vann
kommer du til livets land,
druknet, død, igjen stått opp
som en del av Kristi kropp,
som en knopp på livets tre
-lille barn på voksenkne.

Når du vokser og blir stor,
skal du be om sanne ord.
Du er døpt til kjærlighet,
åpenhet og ærlighet!
Spør oss ut om tro og håp,
nattverd, bønn og barnedåp.

Spør om hva din Skaper vil
du skal bruke livet til!
Spør om Jesu hjertesak,
julenatt og påskedag!
Spør om lykkens rose rød,
spør om hjelp i liv og død.

Lille knopp på livets tre,
lille barn på voksenkne,
nå er livet godt begynt,
Kristi kjærlighet forkynt.
Du skal vokse,
blomstre smukt,
bære god og evig frukt.

Tekst: Hans Anker Jørgensen
Omsetjing: Estrid Hessellund

Førebuing

Eg har ikkje tenkt å gjere noko voldsomt styr ut av julebaksten i år. Merkeleg nok dukkar det som regel opp julekaker frå året før når vi opnar kakeboksane i desember, så det er like greit å ikkje overdrive. Det vert ikkje snakk om 7 slag her i garden, med andre ord. Men eit aldri så lite pepparkakehus kan vere koseleg. Eg har sett diverse fantastiske pepparkakebyggverk rundt omkring i bloggland, og vår versjon kan nok ikkje måle seg med desse kunstverka. Men jammen er det koseleg likevel! Og så godt som det luktar i stua av det!

Eg tok også med ein idé frå Den gode feen, nemleg gelatinplater til glas i vindauga og lysslyngebelysning inne i huset. Smart!

Ellers vert det stadig fullare i julegåvekorga i stova vår. Eg har vore tidleg ute med å kjøpe og lage gåver i år, så no kosar eg meg berre med å pakke inn. Ein pakke eller to i ledige augeblikk er mykje koselegare enn å pakke alt i ein sleng, då vert eg berre lei. Kjekt å ha pakkane liggande framme òg, fungerande som ein fin adventsdekorasjon.





I helga får juleførebuing vere juleførebuing, vi skal ha barnedåp i helga og må konsentrere oss om det.

Ha ei fin helg, alle saman!

Allergitesting kapittel II

Vibeke lurer på korleis det går med allergitestinga mi. Tidlegare har eg fortalt at eg var engsteleg for at eg kanskje var allergisk mot sviblar. Eg har nemleg kjent på snufsing akkurat i det sviblane mine har blomstra dei siste par åra.

The last two years I have been wondering if I might be allergic to Hyacinths. I love Hyacinths and their wonderful scent in our house in December, so I decided I would try to bring them into our home one more year and see if I maybe was wrong.

No ser det ut til at dette kanskje har vore tilfeldig, i alle fall blomstrar sviblane mine no for full musikk, og nasen kjennest heilt fin ut! Hurra! :D

Now they are flowering, and my nose is just fine! Yippee! :D

I rein lykke over at eg sannsynlegvis kan fortsette å nyte svibeldufta, knipsa eg eit lass bilete av denne vakre blomsten. Eg likar den kvite varianten aller best. (Bombe...!)

In pure joy I took a lot of photos of this beautiful flower, which I prefer in white, by the way. (Surprise...!)

Godt at det går bra med testinga di òg, Vibeke! :)

Å, for ein strålande morgon...

Desember viser seg frå si aller beste side, med frost, is på fjorden, gneistrande kvite fjelltoppar og djupblå morgonhimmel.

December shows it's best side, with frost, ice on the fjord, sparkling white mountains and a deep blue morning sky.

Eg har vore ute på vår vanlege morgontur, med Minsten i meitai med bereomslag og sjølvsagt med gode broddar på føtene. Tør ikkje anna når isen ligg på gangvegen. Det er vidunderleg å ha ein sovande baby på magen og høyre dei fornøgde grynte- og snorkelydane blande seg med knasinga av føtene mine på kald vinterveg! Eg er priviligert!

We have been outside on our usual morning walk to school and kindergarden. I carried our baby in the meitai with cover, and of course these (what are they called in English?) on my feet, since there's ice on the roads. It is wonderful carrying a sleeping baby, listening to the sweet sleeping sounds mixed with the "crunch" of my feet against the cold winter roads. I'm so privileged!

Det kjem til å verte ein fin dag!

It is going to be a nice day!

Desember

Måndag formiddag, det er stilt i huset. Minsten søv, eg tenner lys, drikk kaffi og "smakar" på julemusikken.

Monday morning, the house is quiet. Our baby sleeps, I light some candles, drink coffee and listen to Christmas music.